Smarte leker gir smarte barn gjennom adaptiv læring

Før var alt så mye bedre. Før ble vi satt ut i snøhaugen for å leke, og vi måtte være kreative og være vår egen lekekamerat. Lekene vi hadde var stumme, og bilene og traktorene var kulest hvis vi kunne lage lyd til de selv. Eller er alt mye bedre nå? Nå er alle så smarte, alt er så smart! Smart TV, smart klokke, smart telefon og smarte leker. Kunstig intelligens har utviklet roboter som kan svare på spørsmål. Dette har man videreutviklet til bruk i leker, slik at en enkelt leke kan svare på spørsmål, fortelle historier, leke og spille spill. Gjennom denne leken kan foreldrene holde styr på hva barna foretar seg, og lære barna å kjenne. Denne dinosauren har som formål å bli barnets venn.

smarte lekerFoto: thestar.com

Da jeg så dette, tenkte jeg: Kan ikke foreldrene bare leke med barna selv? Blir ikke forholdet mellom barn og foreldre svakere dersom de ikke finner tid til hverandre, men bare bruker smarte dingser til å fortelle hverandre hvordan de har det?

Smarte barn?

Barn implementerer digitale verktøy fra de er små, og dermed blir de vant med å bruke de. Selv om jeg har vokst opp med en enorm digital utvikling i forhold til mine foreldre og besteforeldre gjorde, er det enkelte ting som er vanskeligere å venne seg til enn andre. Mine søskenbarn på 10 og 8 år er mer vent til nettbrett enn meg. De ser bare rart på meg når jeg sier at jeg ikke har nettbrett, men PC. Den kunstige intelligensen har et enormt spekter, alt fra biler (som jeg skrev om i forrige innlegg) til leker som CogniToys. Vil det neste skrittet bli at det leken lærer, lærer også barnet?

Arne Krokan skiver i et innlegg på sin blogg om «Adaptiv læring og læringsanalyse for raskere og bedre læring«. Adaptiv læring er den mest sentrale delen i læringsanalysen, som kan gjøre skolegangen lettere for de som sliter med å lære. For eksempel er denne typen system er bygget på samme teknologi som Netflix bruker når de anbefaler filmer for deg. Gjennom dette har kartleggingsprøvene blitt utviklet, som vil danne et kart over hvor eleven ligger i forhold til læringsmål. Noe som ikke endrer seg er hvordan vi lærer, og noen lærer mer av at lærer eller foreleser messer foran tavlen, mens andre lærer mest av å se filmer. På denne måten settes barnet i sentrum for læreprosessen, og videre øker mestringsfølesen motivasjonen hos den enkelte. Aftenposten skrev i 2015 om nettopp dette, og hvordan hele klasser økte sin helhetlige prestasjon med nesten en hel karakter (Les saken her: http://www.aftenposten.no/norge/Datasystemet-som-holder-elevene-i-flytsonen-584335b.html).

Man kan si at barn bruker mye tid foran skjermen, men jeg hørte av et familiemedlem at han fikk bedre karakterer i engelsk på grunn av spilling over nett. Dette hadde ikke vært like effektivt og mulig å gjennomføre dersom bruken av digitale verktøy, iPad og PC ikke hadde vært brukt i klasserommet og på fritiden. Og ved hjelp av leketøy som dinosauren på bildet, kan det hjelpe barn til å få en bedre forståelse.

 

Hanne Grøtli Løkken

________________________________________________________________________________________

Kilder: aftenposten, CogniToys og Arne Krokan

Related Post

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *