Y-generasjonen er oss

Y-generasjonen bak skjermen

Y-generasjonen«Y-generasjonen. Det er visst oss, som ser på verden som en lekeplass. Curling-generasjonen, som glir gjennom livet bortskjemte og kravstore. Glasur-generasjonen, unge når vi kan, voksne når vi må. Så hva mer kalles vi? Milenniumgenerasjonen, lol-generasjonen, primadonnaer som bare skal le og leve. Sosiale medier-generasjonen som lever for likes og comments, hvor vennskap og forhold oppstår og brytes med et museklikk. Vi skal melde, poste, adde, attende. Selvutlevering med fotofileter og hashtags. Den ambisiøse meg-generasjonen som skal briljere, studere, imponere og turnere. De som skal oppnå alt og bli den personen ingen andre er. Vi har mage merkelapper og tydeligvis mye å motbevise. For selv om landet var bygget da vi kom, må noen jobbe med påbygget«

Imsdalreklame

Vi er hele tiden omgitt av teknologi. Den bare er der. Vi, Y-generasjonen, har vært med på utviklingen, og vi har teknologien i fingerspissene. Vi lærer hele tiden nye måter å forholde oss til nye og flere tjenesteutviklere, og leverandørene blir stadig flinkere til å påkalle og holde på vår oppmerksomhet gjennom uike elementer. Mens Tv’en viser ett program, sitter vi med PC’en i fanget og scroller på sosiale medier, og i tillegg ligger mobilen innen rekkevidde slik at vi kan snappe den som sitter ved siden av. Dette har ført til at TV-kanalene prøver å holde fokuset hos publikum ved å lage hashtags for Twitter, hvor publikum kan delta i diskusjoner og dele meninger.

Arne Krokan skriver i boken «Nettverksøkonomi» om at kampen for tilværelsen har blitt kampen om oppmerksomheten. Presset ligger som en sky over oss, og dette medfører at vi må prioritere på andre måter enn tidligere. Digitale tjenester er immaterielle og like, og det eneste som skiller de ulike tjenestene er prisen. Tjenestene blir commodities, hvor prisen blir satt til det, det koster å produsere en ekstra enhet (pris=grensekostnaden). Enkel tilgang til publisert materiale og synkende kostander fører til at ting knyttes sammen. Vi deler på sosiale medier, og søker stadig etter oppmerksomhet.

Internett som lekeplass og boksering

Sosiale vennskap blir til digitale bekjentskaper, og vi snapper naboen for å diskutere filmen vi ser, fremfor å se filmen sammen. Kommunikasjonsprosessene endres når vi bruker delingstjenester som SnapChat eller ulike kuratortjenester. paper.li er en av flere kuratortjenester på nettet. Denne tjenesten gjør det mulig for hvem som helst å lage sin egen nyhetsfeed eller arkiv. Innhold som du selv interesserer deg for, eller du vil følge med, kan lagres i en algoritme, slik at du har innholdet samlet på en side. Innhold fra Facebook, Twitter, ulike nettaviser og delingstjenester kan skrives inn i algoritmen, og dine interessefelter blir dermed lagret på én side, fremfor 15 ulike. Videre kan man selv velg om man vil dele siden sin med andre, eller bare holde den for seg selv. Hva gjør dette med de tradisjonelle avisene? Vil de klare å overleve på den måten de driver i dag eller må de legge til rette for nye forretningsmodeller?

«It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, it is the one that is most adaptable to change.»

-Charles Darwin

Vi er åpne for utvikling, og er nysgjerrige på hva det neste store er. Den ambisiøse meg-generasjonen: vi vil studere og lære, samtidig som vi jobber, tjener penger og trener. Selv maten vi spiser skal se bra ut på Instagram. Hele tiden vil vi være der det skjer, selv om det i enkelte situasjoner er usosialt å være tilkoblet sosiale medier til en hver tid. Konserter og festivaler deles på SnapChat, og kan livestreames på Facebook. Vi er der det skjer, på andre siden av skjermen.

 

Hanne Grøtli Løkken

____________________________________________________________________________________

Kilder:

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunnet. Oslo: Cappelen Damm. 

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm. 

 

 

9 thoughts on “Y-generasjonen bak skjermen

  1. Bra skrevet. Likte veldig godt hvordan du starter innlegget med Imsdalreklamen. Denne treffer utrolig godt, og den trigger helt klart nysgjerrigheten til å lese resten av innlegget som belyser et viktig tema. Stå på 🙂

  2. Du beskriver mange viktige poeng. Veldig bra! Morro å lese!
    I likhet med Stine synes jeg det er fengende med innledningen (Imsdal-reklamen), men også avslutningen: «Vi er der det skjer, på andre siden av skjermen.»

    Stå på videre! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.